Skip to Content

Saturday, September 21st, 2019

Her kan Oslo lære å bli smartere

Closed
by April 16, 2017 General

Aftenposten tok turen til London for å finne ut hva Oslo kan lære av – og lære bort til – en av Europas ledende byer innen ”smart” teknologi.

Gammelt OL-anlegg blir ”smart” og miljøvennlig

Knapt fem år etter at London arrangerte OL er Queen Elizabeth Olympic Park på god vei til å bli ”byens nye smarte, bærekraftige park”.

I den gamle Olympiaparken, som dekker deler av øst-Londons Stratford, Leyton og Hackney Wick, skal det blant annet bygges ti tusen nye hjem, et nytt businessdistrikt og en digital ”hub”, ifølge den offisielle hjemmesiden til de lokale myndighetene.

– Da dette området ble bygget ut hadde man allerede startet å fokusere på bærekraft, så det er lagt opp til at husene skal være mer energieffektive. Det er også gratis WiFi tilgang i hele området, og flere applikasjoner som kan guide deg rundt, sier Hilde Hukkelberg, direktør for Innovasjon Norge i Storbritannia.

  • Om få år vil teknologien totalt endre millionbyen Oslo. Hva vil det bety for oss som bor her? Det er temaet for Aftenpostens neste bytutviklingskonferanse 18. april. Her kjøper du billetter.

«Smart park»- applikasjonen inneholder et interaktivt kart og opplysninger om parkens attraksjoner, arrangementer og annen informasjon skreddersydd for besøkendes behov.

Arenaer og fasiliteter over hele parken tar i bruk grønn teknologi og lavkarbon-design for å ha lavest mulig miljøpåvirkning. Allerede i forkant av OL i 2012 begynte irrigasjonsanlegg i området å behandle rå kloakk for å levere gjenvunnet vann til Olympiaparken.

– Eksperimentering med vanngjenvinning vil være svært viktig i byer som London der blant annet drikkevannsforsyning vil bli et stort problem i fremtiden, sier Charles Armstrong, administrerende direktør i gründermiljøet The Trampery.

Gjennom initiativet Fish Island Village invester The Trampery i rimelige boliger og kreative arbeidsplasser i området rundt Olympiaparken.

Investeringer i utkanten av London er sett på som viktig for å løse byens boligkrise.

Fra økologi til teknologi

Hva vil det egentlig si å være en ”smart” by?

Philipp Rode, ekspert i urban utvikling ved LSE Cities, mener begrepet har endret seg stort de siste 30 årene.

– ”Smart city”-begrepet har vært i bruk siden 90-tallet. Da handlet det hovedsakelig om økologisk sensitiv og menneskeorientert byutvikling, og var tett knyttet opp mot miljøagendaen. Dette endret seg i 2008, da vi begynte å bruke ordet ”smart” i sammenheng med digital teknologi.

Blant annet som følge av den kraftig nedgangen i den globale økonomien begynte flere store teknologibedrifter, som for eksempel IBM, å tenke nytt.

De ønsket å selge digital, datastyrt teknologi til byer, som så kunne ta bedre avgjørelser, sentralisere informasjonsflyten, og få tilgang til Big Data.

Sensorer og tilgang til Big data

– I dag er begrepet nærmest synonymt med tanken om «fremtidens by», og omhandler alt fra integrert informasjon og myk infrastruktur til «good governance» (godt styresett, red.anm), smarte sensorer og automatisering.

Rode mener likevel at nåtidens smarte løsninger er langt mer forbrukerorienterte enn det man kanskje hadde sett for seg i 2008.

– Nå handler det om smarttelefoner, smarte hjem, applikasjoner som gir forbrukere tilgang til Big Data og dermed også bedre informasjon om hvordan de kan ta seg rundt byen. Mange har dessuten holdt fast ved tanken om at smart løsninger også skal være «grønne», sier han.

Fokuset på the internet of things, tingenes internett, belyser hvordan den «smarte» fremtiden vil påvirke den alminnelige hverdagen.

– Tingenes internett handler om hvordan teknologi og maskineri snakker med hverandre helt uavhengig av mennesker. Kjøleskapet ditt kan kommunisere med nærmeste butikk for å bestille varer det begynner å bli tomt for, bilen din kan avtale med nabobilen hvem som skal kjøre først, sier Rode.

«Den fjerde industrielle revolusjonen»

Tingenes internett og industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjonen – vil sette tydelig preg på fremtidens byer, ifølge Hilde Hukkelberg. Her er det flere norske selskaper som skiller seg ut, blant annet Futurehome.

– Futurehome lar kunder knytte sammen de ulike smarte enhetene som kommer i hjemmene våre innen belysning, oppvarming, alarm og låser. Vi tilbyr smarte tjenester for å automatisere hjemmet for økt komfort og sikkerhet, samt bidra til et lavere energiforbruk, ifølge CEO Erik Stokkeland.

Stavanger-selskapet var en av oppstartsbedriftene som ble valgt ut til å delta i EDF Energy Blue Lab Challenge som leverandør innen Connected Homes. Stokkeland tror den digitale fremtiden vil bli langt smartere enn den er i dag.

– Alt i hjemmene våre vil bli «smart» – lyspærer, kjøleskap, vinduer, dører og mye mer! Smarte enheter og sensorer vil også gjøre det mulig å tilby velferdstjenester, hjemmeleveringstjenester og servicetjenester på den samme infrastrukturen.

Norsk firma utvikler digital intelligens for energibransjen

Hukkelberg registrerer også det internasjonale omdømmet softwareleverandører som eSmart Systems opparbeider seg.

– eSmart utvikler digital intelligens for energibransjen og smarte samfunn. Vår plattform er utviklet for å håndtere tingenes internett, Big Data og analyser i nær sanntid. Felles for alle anvendelsene er store mengder data fra sensorer, som analysert med våre modeller for prediksjon og optimering gir helt nye måter å visualisere data, fatte beslutninger og spare ressurser og kostnader på, skriver CVP International Markets, Knut Gustavsen, til Aftenposten.

Selskapets visjon innebærer bruken av digital intelligens for å akselerere overgangen til bærekraftige samfunn. eSmart Systems har kontorer i teknologiinkubatoren Level39 i One Canada Square, Storbritannias nest høyeste bygning, i finansdistriktet Canary Wharf.

Gustavsen sier det er mange fellestrekk, men også viktige forskjeller mellom hvordan Oslo og London skal bli «smarte».

– I London går det mye på effektiv transport av mennesker og smarte og energieffektive bygg, i Oslo er det mye fokus på klima og miljø. En annen forskjell er at det i London til stor grad er private aktører som driver utviklingen, men i Oslo drives den av kommunen selv, skriver Gustavsen.

Hundrevis av reise-apper

London har høstet inn mye ros for å gjøre offentlig transport smartere og mer funksjonelt. Kollektivselskapet «Transport for Londons» database er nå er åpen og tilgjengelig for offentligheten, noe som har ført til utviklingen av hundrevis av effektive reiseapplikasjoner.

Gjennom app-en Citymapper kan forbrukere enkelt orientere seg i den hektiske hovedstaden.

– Citymapper henter ut den mest oppdaterte informasjon om ruter du kan ta for å komme deg rundt. Appen har gjort en enorm forskjell på effektiviteten i Londons offentlige transportsystem, sier Charles Armstrong.

El-transport og fortetting viktig

Flere av ekspertene Aftenposten har snakket med, peker på at Oslo er langt fremme med elektrisk transport.

– Elektrisk transport er avgjørende for Oslo. Jeg tror byen kommer til å bevege seg fortere enn London når det kommer til luftkvalitet og en del andre bærekraftige aspekter, spesielt fordi det er en sterkere politisk konsensus i Oslo, sier Armstrong.

Philipp Rode er også imponert over byutviklingen rundt Oslo Sentralstasjon, inkludert Barcode og Sørenga.

– Utviklingen vi har sett her, med fokus på flerbruk og høy tetthet, er en form for eksperimentering som vil bli svært viktig i fremtidens bybilde.

Plutselig la ti dresskledde japanere seg la seg under bilene for å fotografere asfalten. Det er det en god grunn til i denne byen.

Previous
Next