Skip to Content

Norske skoleelever gjør det stadig bedre bortsett fra i matte, norsk og engelsk Innenriks Skolen må gjøre flere grep.

Closed
by November 26, 2016 General

Innenriks

Det viser en gjennomgang av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever på 10. trinn fra 2009 til 2016 (SSB), som Dagsavisen har gjort.

Landets 10.-klassinger oppnår stadig høyere standpunktkarakterer i en rekke fag som for eksempel tysk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og mat og helse. Aller best karakter får elevene i de nye valgfagene, der det store flertallet går ut av ungdomsskolen med karakteren fire eller bedre. Utviklingen viser seg også ved at snittkarakteren på elevenes vitnemål (målt i grunnskolepoeng), har økt fra 39,9 til 40,8 de siste fem årene.

Når det gjelder skolens kjernefag er bildet et noe annet.

På stedet hvil

Standpunktkarakteren i matematikk har ligget på stedet hvil siden 2009, parallelt med at eksamensresultatet har sunket. Våren 2016 gikk bortimot hver fjerde elev (23 prosent) ut av 10. klasse med 1 eller 2 i standpunktkarakter, som er svakere enn i 2015. Av dem som kom opp til skriftlig eksamen, fikk hele 27 prosent dårligste karakter.

Også standpunktkarakteren i norsk hovedmål og sidemål har ligget på stedet hvil, med en liten nedgang ved eksamen i sidemål og en ørliten oppgang i hovedmål.

I engelsk har det vært en marginal forbedring i standpunkt, men nedgang på skriftlig eksamen.

Faktum er at mens politikerne har snakket om behovet for å styrke matematikkferdighetene i skolen, har elevenes matteforståelse sunket.

Førstkommende tirsdag kommer resultatene fra den internasjonale TIMSS-studien der norske elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 4./5. og 8./9. trinn måles opp mot elever i 60 land.

I år legges det også fram resultater for de eldre elevene i TIMSS Advanced. Det vil gi svar på hva slags kompetanse de norske elevene har i matematikk og fysikk det siste året på videregående skole.

Frykter ny kalddusj

Kjersti Wæge leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ved NTNU i Trondheim. Hun frykter at Norge skal få nok en realfaglig kalddusj:

– Forrige TIMSS viste at Norge ikke gjør det så godt, og at vi gjør det spesielt dårlig i algebra. Jeg håper vi skal gjøre det bedre enn før, men venter det ikke. Norske elever er ikke gode nok i matematikk, fastslår Wæge, som mener problemet er sammensatt:

– Det vi ser er at mange elever mangler tall- og begrepsforståelse allerede i barneskolen – et problem de drar med seg inn i ungdomsskolen. På ungdomstrinnet er det mye fokus på regler og metode, og for lite arbeid med tallforståelse. I sum fører dette til at elevenes svake utgangspunkt ikke rettes opp, sier Wæge.

Dette igjen, gjør det vanskelig å bli god i algebra, eller regning med bokstaver og ukjente.

– Algebra bygger videre på en grunnleggende tallforståelse. Uten den kommer du ingen vei, sier Kjersti Wæge.

Holder ikke mål

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i fjor høst la fram den nye realfagsstrategien 2015-2019, var det den fjerde i rekken siden 2002. Nok en gang med et håp om å bøte på det faktum at bortimot hver fjerde elev går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig.

Ny og bedre undervisning i realfagene var et av de viktigste tiltakene i strategien. Ifølge Wæge er det en forutsetning.

– Dagens matteundervisning må bli bedre. Det samme gjelder for læreplaner og lærebøker. Det typiske er at læreren står på tavla og forklarer før elevene skal løse oppgaver på egen hånd. Men forskning viser at dette ikke gir effektiv læring, påpeker Wæge.

Det som derimot viser seg effektivt, er når læreren tar utgangspunkt i elevenes egen tenkning.

– Elevene må få stille spørsmål, resonnere og argumentere. Se etter mønster og sammenhenger på egen hånd. Etter vår mening må dette starte allerede i førsteklasse og ikke på 5. trinn, sier Wæge.

Så er da også algebra på 1. trinn en av de tingene det nasjonale matematikksenteret har spilt inn i arbeidet med de nye læreplanene.

«Look to Singapore»

I Singapore er dette allerede en realitet. Her får stoffet tid til å modnes i takt med elevene.

Samtidig gir metodene elevene en dypere forståelse av algebra utover det å bruke formler.

Tilnærmingen har plassert Singapore på topp i de internasjonale kartleggingene av elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag år etter år.

Ivar Horneland Kristensen er generalsekretær i Tekna, som organiserer 72.000 medlemmer innen teknologi og realfag. Han mener det er avgjørende for at Norge skal lykkes som nasjon, at kompetansen innen teknologi og realfag økes.

– Skolen må gjøre flere grep. Undervisningen må ta i bruk flere og varierte læringsmetoder, gå i dybden på stoffet og stimulere elevenes interesse og nysgjerrighet. I tillegg må den mattefaglige kompetansen blant lærerne opp. Økte krav til studiepoeng for å kunne undervise i matte, og krav om minimum fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, var et steg på veien, sier Kristensen.

– Hva tror du de nye TIMSS-resultatene vil vise?

– Vi håper at resultatene går i riktig retning, men frykter at de ikke gjør det. Dette er en negativ trend det tar tid å snu, spår Teknas generalsekretær, Ivar Horneland Kristensen.

Previous
Next